Til ansvarlige:

Uteområdet til Solheim skole

Fysisk inaktivitet som helseproblem

Manglende fysisk aktivitet er et kommende samfunnsproblem som det er meget viktig å ta tak i. I urbane områder er det særs viktig å tilrettelegge for aktivitet med anlegg som motiverer for økt fysisk aktivitet. Skolen blir sett på som den arena hvor en kan nå ut med de beste tiltakene for å øke den fysiske aktiviteten blant barn og unge. Dette gjelder særlig for den gruppen av unge som er mest utsatt for fedme og overvekt. Barn og unge som er sterkt motivert for fysisk aktivitet, og som heller ikke ligger i en risikogruppe for helseplager, dekker sine behov gjennom den viktige organiserte idretten.

Skolen kan tilrettelegge for fysisk aktivitet for alle kategorier brukere, hvis det settes av ressurser til dette.

Fysisk aktivitet i SFO i lys av kvalitetsreformens innstilling.

SFO skal øke og utvide sin aktivitet knyttet til fysisk aktivitet.

Frilek og utelek er det bærende element i SFO sin aktivtitetspedagogikk. Derfor må forholdene og rammene være svært gode.

Det er viktig å lage egenorganiserte leketiltak, som gir god fysisk utfoldelse. Asbjørn Flemmen, høyskolelærer, tilknyttet Høyskolen i Volda er en kapasitet på det å lage spennende og utfordrende uteområder.

Solheim skole har fotballbane og asfalterte flater knyttet til bruk av ball. Det mangler et mer friluftslivpreget aktivitetsområde, hvor en kan komme nærmere naturen. Viktige elementer i barnas lek i skogsområder er blant annet å klatre i trær, hoppe over røtter på bakken, leke gjemsel, løpe hinderløyper med mer. Skogen er et lekeområde som også er med på å stimulere til å ta fantasien i bruk gjennom å lage og nyttegjøre seg gjenstander fra naturen.

SFO trenger et utvidet aksjonsområde for tilfredsstille de unges behov for utfoldelse.

Utbyggingsplaner

Det pågår fremdeles et politisk arbeid knyttet til regulering av området Lørenskog Sentralområde Kjenn.

Like fullt er området ”100 meters skogen” ferdig politisk behandlet, som et grønt friområde.

De inngrepene som en trenger å gjøre i ”100 meters skogen” er av så begrenset art at tilretteleggingen i skogen ikke bør bli skadelidende av den større reguleringsmessige usikkerheten. Det bør være liten politisk uenighet å den integrere den lille grønne lungen i det offentliges områder (skole og barnehage), uten at det skulle skape problemer for den større reguleringsplanen.

Ansvarlige må iverksette handlinger.

100 meters skogen

Det er et lite skogområde som ligger relativt urørt for andre enn skolens og barnehagens brukere. Det er trær i varierende størrelse, kupert grunn, med både torvtuster og gress.

For en del barn kan det lille skogsområdet være deres eneste kontakt med natur og friluftsliv, utenom det de opplever i ordinær undervisning..

Det er veldig viktig at det opparbeides et område hvor barna på eget initiativ i friminutt, før og etter skoletid, samt i SFO tid, kan oppdage, utforske, og leke i.

Økonomiske rammer

Kommunen inngjerder området langs Kjennveien. Det bør lages litt buffer gjennom beplantning, mot de få husstandene som grenser til området. Garasjen til SFO bør få en ny lokalisering. Området bør kles med litt klatreanordninger, lianer og naturlige hindre i skogen fremheves. Det bør lages hinderløyper og naturgitte lekeplasser. Det bør gjøres noen endringer i dagens gjerder og porter mellom skolen og uteområdene. Området som ligger på baksiden av ”småskolen” bør utbygges med pedagogiske bygninger som jordgamme, laftet hytte, lavvo eller lignende, slik at skolen møter det økende kravet til uteskole med spennende friluftslivbygninger!

Jeg ser for meg at dette skal kunne bli et fabelaktig område for en pris av 400.000,-kr.

Konklusjon

• Kommunen inngjerder området slik at det blir en del av skolens uteområde.
• Solheim Skole bør endre plasseringen av SFO garasjen, slik at tilgangen og synliggjøringen av ”100 meters skogen” bedres.
• Skolen får utarbeidet løsninger til å lage et spennende nærmiljøanlegg som ivaretar barns naturlige forhold til å være i aktivitet i trær og skogsområde.

Vedlegg: ”Det satses for lite på skolegården”!

Med vennlig hilsen

Bjørn Ivar Gran,

Leder i Kinnskogen velforening,

FAU representant i Kjenn Barnehage,

forelder på Solheim skole,

Gjenpart:

Solheim skole: Driftsstyret v/, rektor, FAU og SFO

Lørenskog Kommune: Utbygging og park og friluftsetaten.

Grunnskole/Hverdagsliv

  [ 09.01.04 ]

- Det satses for lite på skolegårdene

Regjeringen har vedtatt et manifest mot mobbing, og Kvalitetsutvalget har foreslått at alle barn skal ha en times fysisk aktivitet hver dag. Skal man nå slike mål og oppfylle enhetsskolens mål om like muligheter for alle, bør myndighetene satse på skolegården, mener forsker Lene Schmidt.

Av Fred Harald Nilssen

Forskning har vist at det skjer mye mobbing i skolegården som rett og slett kan skyldes at barn kjeder seg. (Illustrasjonsfoto: Bo Mathisen)

Hun har forsket på barn og fysisk aktivitet i skolegården på fire skoler. Studien avdekket store forskjeller.

Årets første rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) "Skolegården - jungel eller luftegård?" viser at elever på Skøyen skole i Oslo og Skudeneshavn skole i Karmøy har skolegårder med gode muligheter for fysisk aktivitet. Det virker positivt inn på det sosiale miljøet ved skolene. Skolegården på Skøyen har på vinterdager plass nok og variert terreng slik at elevene kan få glede av snøen.

Skudeneshavn skole har en skolegård som byr på mange ulike aktivitetsmuligheter og ulike steder å være: områder for ballspill, flere områder for turn og jungellek i tillegg til store områder med natur.

- Plass nok og mange steder å være, gjør det lettere å unngå dem man ikke er på god fot med. Man kan alltid finne et sted å være og noe å holde på med. Vi har sett at der det er mange muligheter, er jentene fysisk aktive og inntar rommet på linje med guttene, sier Schmidt.

Plassmangel er vanlig
I rapporten peker Schmidt på at plassmangel er et generelt problem i mange skolegårder, og dette hindrer barn i å være fysisk aktive.
I noen skolegårder har barna ni ganger så stort areal å boltre seg på som i andre. Noen skolegårder er preget av asfalt, mens andre har store områder med natur.

Når det er knapt med plass, kan det lede til et begrenset aktivitetsmønster, og flere regler om hvem som kan være hvor, og hva de kan gjøre der.

Annen forskning har vist at det skjer mye mobbing i skolegården som rett og slett kan skyldes at barn kjeder seg. Skolegårdsundersøkelsen har tatt spesielt for seg mobbing, men forskerne har registrert høyere aktivitetsnivå og mindre frustrasjon og knuffing der det er plass nok og et mangfold av aktivitetsmuligheter.

Der det var begrenset plass ble fotballen en dominerende aktivitet for guttene, mens de fleste jentene sto på sidelinjen som passive tilskuere, redde for å få ballen i hodet.

Vil ha jungel
Nærmiljøanleggene kan finansieres med spillemidler og representerer en viktig ressurs for oppgradering av skolegården. Ball er populært, og det satses mye på anlegg for ballspill.

- Men vi har også sett at områder for turn og jungellek har et spesielt stort brukspotensial fordi det appellerer både til små og store, til gutter og jenter, og det kan foregå flere ulike aktiviteter der samtidig. Det er derfor uheldig og beklagelig at slike anlegg ikke lenger er stønadsberettiget. Man bør satse på nærmiljøanlegg med størst mulig brukspotensial, sier Schmidt.

Hun slår fast at det generelt er behov for økte ressurser til planlegging og gjennomføring av helhetlige tiltak i skolegården.
- Skolene gjør så godt de kan. Vi har sett at det er mulig å forbedre forholdene også midt i storbyen, dersom politikerne vil satse, sier Schmidt.